Her er vinnerne av NODA Awards

VG, Berlingske og SVT Pejl ble hedret med hver sin pris under lørdagens NODA Awards.

Av Ingrid Tinmannsvik

FOTO: Ingrid Tinmannsvik

I kategorien «Applications» stakk SVT Peijl av med seieren, med saken «VALU».

– De lykkes der mange har mislyktes: den leverer superraske, krystallklare visualiserte valgresultat, sa juryen i sin uttalelse om VALU.

Juryen mener de har presentert stoffet på en pen og enkel måte, på ulike enheter.

– Sofistikert og samtidig lett forståelig grafikk, som ga brukerne gode verktøy for å undersøke det svenske valget, lød deler av begrunnelsen.

Her kan du se VALU.

FOTO: Ingrid Tinmannsvik

I kategorien «Facts» vant danske Berglingske med «#sporet».

– Nyskapende og godt utført idé som illustrerer hvor mye metadata avslører om livene våre. Et kompleks, men svært viktig tema, som aldri er blitt fortalt så engasjerende og interessant som dette, sa juryen om vinnerprosjektet.

– De skaper engasjement rundt et viktig tema, både for sivile, politikere og pressen.

Her kan du se #sporet.

FOTO: Ingrid Tinmannsvik

VG gikk til topps med «Dødsdykket» i kategorien «Storytelling».

Banebrytende mulimedial historiefortelling på et meget høyt internasjonalt, omtaler juryen prosjektet som.

– Måten de skifter mellom det tradisjonelle formatet og den nye longread-modellen er overbevisende. Dette er en veldig dramatisk historie, fortalt i video, stillbilder, tekst og animasjon. Det er modig å forlate alle sjangerregler for å fortelle en historie på sine egne premisser, sier juryen.

Her kan du se Dødsdykket.

 – Uhyre jevnt

De skulle hedre bruken av data i innovativ journalistikk og kreativ visualisering, samt bevise avanserte teknologiferdigheter. Det fikk de fleste NODA Awards-bidragene til, skal vi tro leder av juryen, Trond I. Hovland.

– Det var en uhyre jevn kamp, hvor flere kunne vunnet. Vi hadde én klar vinner, mens de to andre avgjørelsene var veldig vanskelig, sier Hovland.

Jurylederen viser til utviklingen som har skjedd på dette feltet de siste to årene.

– Mange redaksjoner har gjort fantastisk bra arbeid, sier han.

I følge Hovland er det to forskjellige retninger som har dominert. Det ene er smarte, kjappe løsninger knyttet opp mot daglig nyhetsstoff, som for eksempel i forhold til valgdager, partilederdebatter o.l., og den andre er de store featureprosjektene.

Hovedvekten av bidragene var fra Norge, Sverige og Finland.

Her kan du lese mer om alle NODA Awards-finalistene.

Juryen besto av:

Eirik Stavelin – doktorgrad fra Universitetet i Bergen om semantiske og sosiale informasjonssystemer. Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Bente Kalsnes – doktorgradskandidat ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

Ulrika Hedman – doktorand på JMG Göteborgs universitet och tidigare journalist. Innretning på web og sosiale medier.

Turo Uskali – dr.grad og forsker på datajournalistikk ved universitetet i Jyväskilä, Finland.

Magnus Bjerg – journalist og leder for redaksjonell utvikling i TV2 Danmark. Han er også leder for DONA (Danish Online News Association).

Trond I. Hovland – tidligere journalist, nå prosjektleder i NxtMedia, og er også leder for juryen.

Veien videre

NODA15 sitt siste program på lørdag ble startet av konsernsjef i Polaris Media Per Axel Koch, som skulle forklare hvorfor de har valgt å satse så hardt på datajournalistikk. Det hele ble avsluttet med et panel bestående av Koch, Hanna Relling Berg, Pål Nedregotten, Erik Sønstelie, og Turo Uskali. 

av Harald A. Stolt-Nielsen

– Det har vært fantastisk å være del av en konferanse der det har vært så mye positivitet, imotsetning til mange andre konferanser hvor det ofte er fokusert på hvor vanskelig det, forteller Koch om sine tanker av NODA15 i Ålesund. Erik Sønstelie fra Schibsted Akadamiet var likevel klar på at datajournalistikk ikke er redningen, men et meget godt hjelpemiddel, som det må invisteres i.

Det som er deilig med #noda15 er at det ikke er det vanlige tytet om at alt går til helvete, sier Per Axel Koch i plenumsdebatt

— Liv Håker (@LivHaker) January 31, 2015

– Problemet er ikke det teknologiske, det er kulturelt. Journalister må vite hvor effektivt dataen også kan være i hverdagen, spesifiserer Nedregotten i Amedia. Det var klart blant deltakerne i panelet at digital journalistikk ikke er svaret på alle utfordringene til bransjen, men er et hjelpemiddel journalister rundt om bør trykke til seg.

Alle mediehus #1 digitalt

Koch i Polaris var klar på vanskelighetene i mediebransjen. Likevel er det flere lyspunkt som han mener har kommet fram gjennom helgens NODA konferanse. Han er også klar på at i Polaris Media skal det satses både lokalt, og regionalt.

– Et av de gode eksemplene der vi regionalt har konkurrert og vunnet over de store nasjonale mediene i Norge, var Flatanger brannen. Da hadde Adresseavisen 1,2 millioner lesere på nett, 400.000 ganger ble videoene fra brannen sett.

Panelet var alle klare på at fremtiden for bransjen ser lys ut, men også at journalistene må tilpasse seg de nye virkemidlene som det stadig blir flere av.

– Det som blir viktig er å lære folk til å agere riktigere. Vi må investere i endringsledelse, og redaksjonene må jobbe enda bedre, konkluderte Pål Nedregotten med.

NODA15 avsluttes i kveld med NODA Awards der nordens beste datajournalistiske saker skal kåres, for å se finalistene klikk her!

"It's good if the smaller newsrooms can also adapt and apply data skills", says @TuroUskali in the panel debate at #noda15. Word!

— Lotta Holmström (@araneida) January 31, 2015

Ikkje gull alt som glimrar på det mørke nettet

DYPT: inne på det mørke nettet jobbet Jonas A. Vikan på Silkeveiene. FOTO: Nicolay Woldsdal

Adresseavisen har med saka «Silkeveiene» undersøkt dei mørke sidene av nettet. Avdekkinga av korleis sal av narkotika blir utført i Noreg, gjennom et skjult i eit kryptomarked, har vist dei gjømde sidene av det magiske nettet.

Av Marie Mundal & Harald A. Stolt-Nielsen

Journalist Jonas Alsaker Vikan, og fotograf Ole Martin Wold, står bak den omfattende prosessen bak.

– Kryptering og anonymitet fungerer kun hvis man er nøye nok med detaljene, forklarar Vikan.

Adresseavisens team klarte via eit av dei krypterte nettverka å få tak i en kjelde, ungguten «Øystein». Guten(16) var ein av kundane, som fekk narkotika levert på døra frå postman Pat. Etter mykje research om utenlandsk kryptosider, retta dei fokuset mot korleis nordmenn bruker det mørke nettet til å skaffe seg alt frå kokain til LSD utan å bli spora. Gjennom Silkeveien, kunne dei avsløre at fleire norske narkotikanettverk selg dop som varmt kveitebrød til norske kunder via dei skjulte nettsidene. Og at posten muliggjer tusenvis av transaksjonar, bakmenna tjener feitt og omfanget aukar, utan at dei blir fanga av onkel politi. I dag er det 5500 dokumenterte narkotransansaksjoner registrert, fortel Vikan.

Kaninhol

– Første gongen i det mørke nettet kan samanliknast med Alice i Eventyrland, når Alice dett ned i kaninholet. Du går ned i eit mørkt hol, av skjult kryptering og narkosal over nett, seier Vikan.

At salget av narkotika var so velsmurd, og at det bare var en aktiv etterforskning på det mørke nettet i skandinavia, overraska journalisten, som etterkvart avdekka at det var stor aktivitet i Noreg.

INTERESSEN: var stor for arbeidet til Adresseavisen om Silky Road. FOTO: Nicolay Woldsdal

The Onion Router (TOR)

Anonymiseringsprogrammet TOR gir folk muligheten til å skjule brukerens digitale fotavtrykk. Gjennom tre ulike lag med servere skjules brukernes trafikk gjennom TOR. Ti år etter oppretting kalla verdas mest kjente varsler Edward Snowden programmet for et av få stedene å være trygg for elektronisk overvåkning.

Silkeveiensaken har lyst med lommelykt inn i en verden som vokser og gror, i mørket.

Silkeveiene er blant dei fem finalistane i kategorien storytelling på kveldens NODA Awards

For å se dei andre finalistene klikk her!

– Det spiller ingen rolle hvor god du er hvis du ikke kan jobbe digitalt

Hvilke utfordringer står mediebransjen overfor? Se intervju med Arne Krokan, professor i sosiologi ved NTNU i Trondheim, og hør hans syn på saken.

Krumsvik mener avisene bør åpne for sponsing

Hvordan skal fremtidens journalistikk finansieres? Ifølge professor Arne Krumsvik bør et annerledes syn på sponsing være en del av svaret.

av Hans Mortensønn Jordheim

– Dagens finansieringsmodell fungerer ikke og må revurderes. Alt annet vil kunne stå i veien for kvalitetsinnhold, mener Arne Krumsvik.

Vær Varsom-plakaten er tydelig og landets avisredaktører tilsvarende unisone. Sponsing av journalistisk innhold er tabu. Et syn Krumsvik, professor i journalistikk og medievitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ikke støtter.

– Sponsing finnes i papiraviser også – gjennom betalte reiser eller ferdiglagde saker fra PR-byråer. Men siden det blir sett stygt på, skjer det mer i det skjulte, sier han.

LØSNINGSORIENTERT: Arne Krumsvik mener vi må akseptere at gårsdagens journalistikk ikke vil vedvare. FOTO: Nicolay Woldsdal

Krumsvik mener alternativet er å være åpnere om sponsingen. Der møter han imidlertid stor motstand.
– Landets redaktører er i svært liten grad enig med meg. Men spør du meg er det mer problematisk å skjule eventuelle sponsede saker fremfor å være åpen om det. Da vet publikum hvor de har avisen sin, forteller han.

– Bryr meg ikke om avisene

Det finnes mange personer som bekymrer seg for hvordan papiravisene skal overleve. Arne Krumsvik er ikke en av dem.
– Jeg tenker ikke slik. Ikke går jeg rundt og bekymrer meg for om vi bruker barsåpe om ti år, og ikke tenker jeg på hvordan vi kan bevare dagens mediesituasjon. Papiravisene er bare en plattform. Vi bør tenke på nye modeller for å finansiere fremtidens journalistikk, ikke hvordan vi kan redde avisene.

– En investering for fremtiden

Skal vi tro Tarjei Vassbotn, produktsjef for utviklingsplattformer i Google, vil kjøleskapet snart kunne fortelle deg at du er tom for melk.

Av Oda Ording

Det er fire år siden Tarjei Vassbotn fra Volda ble ansatt i Google. Siden det har han jobbet med globale prosjekter og reist verden rundt. Under NODA15 snakket han blant annet om ”Internet of Things”; hvordan all elektronikk kommer til å kunne kobles sammen gjennom internett.

PERSONAL DEVICES:
– Klokken min skjønner hva jeg trener, sier ifra om jeg overtrener og kan kobles til vekta, forteller Tarjei Vassbotn. Han tror «Internet of Things» er fremtidens teknologi. FOTO: Nicolay Woldsdal

Tilpasset personlige behov

«Internet of Things» betyr at elektroniske enheter som omringer oss, kommuniserer med hverandre. Teknologien bak ”IoT” er i fremmarsj og Vassbotn tror at alle enheter snart vil kunne hente inn personlig informasjon og innrette seg etter våre behov.

– Når ting begynner å samhandle vil kjøleskapet ditt skjønne hva slags planer du har og assistere deg med å fylle på med mat, forklarer han.

Men IoT brukes ikke kun til dagligdagse gjøremål. Det finnes kontaktlinser som kan måle glykogennivået til folk med diabetes.

– De kan få beskjed på telefonen om at blodsukkeret er for lavt, sier han. Han håper at teknologien i fremtiden vil kunne ha større nytte innenfor det medisinske feltet.

Saken fortsetter under videoen.

Teknologien vil spille på lag

Vassbotn anslår at vi i 2020 kommer til å ha mer enn 50 milliarder ”Internet of Things”-enheter. Han tror ikke at den nye teknologien kommer til å bli et problem for de som ikke er teknisk anlagte. Voldingen gir et eksempel på at IoT-enheter er veldig enkle i bruk.

– Man må ikke programmere videospilleren, men spilleren vil vite hvilke serier du er interessert i og ta dem opp for deg. Teknologien vil spille på lag med oss, sier han.

Google er i følge Vassbotn en av de mest interesserte teknologiaktørene på IoT-området.

– Vi har mange prosjekter vi jobber med og ser det som gode investeringer for fremtiden, sier han.

KRYPTERT KOMMUNIKASJON: Vassbotn tror at flere spørsmål rundt sikkerhet vil bli stilt når folk forstår at «Internet of Things» er en realitet. FOTO: Nicolay Woldsdal

Mange sikkerhetshensyn

Når elektroniske enheter samler inn så mye personlig informasjon, vil ikke det være kritisk for folks sikkerhet?

– Sikkerhet er førsteprioritet for Google. Hvis ikke man kan stole på teknologien vil du ikke tørre å bruke den, sier produktsjefen.

Han forklarer at de allerede har gode mekanismer og teknologi som kan kryptere kommunikasjonen. Det er flere blant publikum under NODA som er kritiske til de sikkerhetsspørsmålene IoT reiser.

– I fremtiden vil innbruddstyver kunne stå utenfor og se hva som er i kjøleskapet ditt, sier Aftenposten-journalist Jan Gunnar Furuly. Han synes det er skremmende hvordan store teknologiselskap skal kunne samle informasjon om brukere.

– Det vil bli mye bråk rundt dette fremover, sier han.

UKRYPTERT INFORMASJON: – Det er et fjell av personvernshensyn som må tas, sier Jan Gunnar Furuly om den nye IoT-teknologien. FOTO: Andreas De Brito Jonassen

Hva er ditt høydepunkt på NODA15?

To dager med foredrag er snart ved sin ende. NODA-konferansen i Ålesund har tatt for seg det viktigste og nyeste innen datajournalistikk – fremtidens mediaverktøy. I underkant av 400 deltakere har lyttet og lært på over 40 foredrag om alt fra krigen i Syria og virtual reality til datasikkerhet.

Vi spurte fem deltakere om deres høydepunkt på Noda 2015.

Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda

– Det som imponerte meg mest var Tarjei Vassbotn uten tvil. At Google stiger ned fra himmelen og inn i kroppen til en volding – det var stort.

Kari Einertsen, journalist i Aftenposten

– Så langt har det vært Francesca Panetta fra The Guardian, som snakket blant annet om Streetlife. Hun synes jeg hadde mye morsomt å vise frem. I tillegg var det foredraget til Aron Pilhofer fra The Guardian. Men det største høydepunktet var BT på bord 4 om datajournalistikk! Det var både bra og svært relevant for oss.

Magnus Bjerg, leder for TV2 Danmarks utviklingsteam og formann for DONA

– Google har nok vært høyepunktet. Det var veldig imponerende. Verdens kanskje største virksomhet med uendelige ressurser og infrastruktur til rådighet. De lager så enormt store prosjekter.

Sunniva Relling Berg, student på Universitetet i Bergen

– Aron Pilhofer fra The Guardian som åpnet hele konferansen. Han ga inntrykk av alle de mulighetene som finnes og at vi skal bruke alle fargene på paletten. Det var utrolig inspirerende!

Fredrik Ljone Holst, journalist i NTB
– Jeg må nok si at Google-presentasjonene har vært høydepunktet på NODA-konferansen. Både «Data Driven Emotions» og «The Internet of Things». Fra den andre presentasjonen likte jeg spesielt tanken om å få alle de elektroniske tingene man har i huset til å prate sammen. At ikke kun hver enkelt ting er koblet til nettet, men at de også er i en sammenheng. For eksempel at kjøleskapet vet hva du har i ovnen eller hva du glemte i garasjen da du var å handlet i går.

Tekst: Anna Kristine Valderhaug
Foto: Nicolay Woldsdal

– Journalister er de mest naive

Sikkerhetsekspert Runa A. Sandvik mener norske journalister ikke beskytter kildene sine godt nok.

Av Ingrid Tinmannsvik

TULLELØSNINGER: Runa A. Sandvik mener at de fleste redaksjonene tilbyr tulleløsninger når de lover «fullt kildevern». FOTO: Nicolay Woldsdal

NODA15 begynner å nærme seg slutten. Deltakerne har fått innføring i hvordan de skal ta i bruk nye verktøy i datajournalistikken. Om framtiden. Om hvordan man skal dele informasjon, og spre det. Langt. Men hva med den informasjonen man vil holde for seg selv? Hvordan kan man unngå at den blir spredt?

– Det er lett å tenke at det som skjer over der, ikke skjer her, sier Runa A. Sandvik til publikum.

Hun er på konferansen for å holde foredraget «Security Matters». Sandvik forteller om overvåking i andre land, og om hvor fjernt det virker for mange nordmenn. Inkludert norske journalister.

– Vi har lært mye fra Snowden. Vi har blant annet lært om hvordan det norske militæret spionerer sammen med NSA. Norge er deres drømmepartner, fordi ingen stiller spørsmål.

Sandvik mener at norske journalister må gjøre en risikovurdering, både når man er pålogget og avlogget. Ikke bare når man driver med gravejournalistikk. Også når en skriver sak om en blogger som har fotoshoppet bildene sine.

– Starter man med en gang, vil det etterhvert føles naturlig. En må lære seg å evaluere. Og re-evaluere.

Enkle spørsmål

Av og til omtales hun som hacker. Andre ganger sikkerhetsekspert. Eller kryptohipster. Noen ganger også journalist. Runa Sandvik har mange titler. Hovedsaklig jobber hun for Freedom of The Press Foundation, en stiftelse som jobber med hvordan teknologiske verktøy kan styrke kildevernet og pressefriheten.

Nå prøver Sandvik å få norske journalister og redaksjoner til å styrke kildevernet, og beskytte informasjonen sin.

– Hvor mange her har kryptert harddisk, spør hun publikum.

En person rekker opp hånda.

Sandvik forklarer at uten kryptert harddisk kan andre mennesker hente ut informasjon fra datamaskinen din.

– Mange vet ikke hvor de skal starte når det kommer til datasikkerhet. En kan stille seg selv fire enkle spørsmål. Hva vil du holde privat? Hvem vil ha tak i denne informasjonen? Hva kan de gjøre for å finne den? Og hva skjer om de lykkes?

Naive journalister

Nylig holdt hun et foredrag i Oslo, hvor journalister fra de nasjonale avisene var tilstede for debatt om kildevern, og hvorvidt norske mediehus gjør nok for å kunne sikre kildene sine og informasjonen de har.

– Det virker som det er interesse for temaet, men det tror jeg er noe som først har skjedd de siste par årene. Vi har fortsatt en lang vei å gå.

– Du har uttalt at nordmenn er naive, og lever i en koselig boble. Gjelder dette journalister også?

– Ja, det er faktisk journalistene som er mest naive. De stiller ikke de kritiske, undersøkende spørsmålene de kanskje burde stille. De reflekterer ikke nok over hva slags informasjon de har, og hva de får fra kilder.

KRYPTOHIPSTEREN: – Plutselig innser man at «shit, I should’ve done better». Runa A. Sandvik om å sikre egen informasjon. FOTO: Nicolay Woldsdal

Viktig diskusjon

Så langt er det bare NRKbeta som bruker tjenesten Securedrop, som tillater brukere å motta og sende hemmelige dokumenter og tips trygt. Det skal være umulig å spore hvem og hva som er blitt sendt. Sandvik håper flere norske medieorganisasjoner vil følge etter. Først og fremst mener hun at alle må se på hvordan de kan sikre seg selv, for å bedre kildevernet.

– I tillegg må de tenke på hva slags informasjon de ber om, og hvor kilden oppholder seg. Det er vanskelig å love kildevern til noen som ikke er i Norge. Og det er viktig å tenke på at kildevern ikke nødvendigvis er noe som oppstår når du får informasjon fra noen, men idet du ber om at folk tar kontakt, sier hun.

Runa Sandvik er også involvert i Tor-prosjektet, som tilbyr anonymiseringsverktøy til nettbrukere som vil skjule hva de gjør på nett, og hvem de er. Tor-browseren blir brukt av en million mennesker verden over. 4000 av dem er nordmenn.

– Finnes det virkelig ingen måte å få tak i informasjon om brukerne av Tor-browseren?

– Myndighetene i USA påstår at de har klart det, men om du leser de sakene hvor mennesker er blitt tatt for å gjøre noe på «the deep web» nøyaktig, så ser du at det er feil de menneskene har gjort tidligere. Eksempelvis at de har lagt ut e-postadressen sin på et forum eller noe annet i forbindelse med å bruke Tor, som har gjort at de har blitt tatt til slutt, og ikke fordi de brukte Tor i seg selv.

– Hvordan ser fremtiden ut, med tanke på kildevern?

Sandvik ler kort.

– Jeg tror vi har startet en god diskusjon her i Norge, og jeg håper det er en diskusjon som vi fortsetter å ha. Vi kan snakke mer om hva som kan gjøres, og vi kan bli enige om hvilke løsninger og hvilke muligheter vi har videre fremover.

Møter virkeligheten virtuelt

Gjennom “Immersive Journalism” gjenskaper Mikkel Rasch Nielsen krisesituasjoner. Han vil skape reaksjoner for å få folk til å handle.

Av Oda Ording og Ingrid Tinmannsvik

BEGEISTRET: Rasch Nielsen håper ikke virtuell virkelighet vil bli misbrukt i fremtiden. FOTO: Nicolay Woldsdal

– Den eneste måten å huske noe på er ved å se og oppleve det selv, sier danske Mikkel Rasch Nielsen til publikum.

Han er i Ålesund for å fortelle om The Syria Project, et verdenskjent prosjekt ledet av Nonny de la Peña. Rasch Nielsen jobber med “Immersive Journalism”, som lar brukerne få en ekte opplevelse å være der en hendelse har funnet sted. Hendelsene gjenskapes i en virtuell virkelighet, som publikum trer inn i ved hjelp av headset som Orculus Rift.

Gjenopplever grusomheter

Syriaprosjektet fra 2014 tok med folk til gatene i Syria, og lot dem oppleve grusomheter gjennom innhentet autentisk lyd og en simulert, gjenskapt virkelighet. Reaksjonene på simuleringen har vært følelsesladd, og Mikkel har et håp om at folk skal bli påvirket til å handle.

– Folk kom ut gråtende og sjokkerte, det var tydelig at mange ble veldig berørt av det de så, sier han.

Og et av målene har nettopp vært å få folk til å forstå at man ikke skal ta sin egen sikkerhet forgitt.

– I teorien kunne slike krisesituasjoner oppstått her i Norden også, sier Rasch. Prosjektet har i år blitt omtalt som et av de mest oppsiktsvekkende under filmfestivalen Sundance i USA.

Ikke etisk uproblematisk

– Hvilke etiske problemstillinger møter man på i arbeidet med Immersive Journalism?

– Et av de etiske problemene er at det vi presenterer, uavhengig om vi gjør det journalistisk, er farget. Vi har ikke alltid dokumentasjon på at alt foregikk slik vi fremstiller det. I tillegg setter vi folk inn i situasjoner som ikke er dagligliv, men utvalgte hendelser.

Samtidig påpeker Rasch Nielsenat det også ville vært uetisk å ikke fortelle mennesker om de grusomhetene som utspiller i andre deler av verden.

Kan misbruke teknologien

De to siste årene har interessen rundt virtuell virkelighet eksplodert. I tillegg til Immersive Journalism brukes det blant annet til dataspill og opptrening av amerikanske soldater.

– Etterhvert vil teknologien også kunne brukes til reise, utdanning og sosial interaksjon. Det vil for eksempel kunne gi synshemmede en mulighet til å se barna sine igjen, sier han.

Utvikleren er også klar på at mennesker kan misbruke virtuell virkelighet.

– Jeg vil gjøre bra ting med denne teknologien, mens andre vil kanskje trene soldater eller drive propaganda. Ettersom teknologien utvikles kommer muren mellom virtuell virkelighet og virkelighet til å senkes, tror Rasch Nielsen.

Francesca Panetta på NODA15

Francesca Panetta er redaktør for multimodale prosjekter i The Guardian. På NODA15 fortalte hun om prosessen fra en idé til et ferdig interaktivt produkt, om utfordringene ved dette og om papiravisens fremtid. 

Av Mathilde Sundet Ruud