Her er vinnerne av NODA Awards

VG, Berlingske og SVT Pejl ble hedret med hver sin pris under lørdagens NODA Awards.

Av Ingrid Tinmannsvik

FOTO: Ingrid Tinmannsvik
FOTO: Ingrid Tinmannsvik

I kategorien «Applications» stakk SVT Peijl av med seieren, med saken «VALU».

– De lykkes der mange har mislyktes: den leverer superraske, krystallklare visualiserte valgresultat, sa juryen i sin uttalelse om VALU.

Juryen mener de har presentert stoffet på en pen og enkel måte, på ulike enheter.

– Sofistikert og samtidig lett forståelig grafikk, som ga brukerne gode verktøy for å undersøke det svenske valget, lød deler av begrunnelsen.

Her kan du se VALU.

FOTO: Ingrid Tinmannsvik
FOTO: Ingrid Tinmannsvik

I kategorien «Facts» vant danske Berglingske med «#sporet».

– Nyskapende og godt utført idé som illustrerer hvor mye metadata avslører om livene våre. Et kompleks, men svært viktig tema, som aldri er blitt fortalt så engasjerende og interessant som dette, sa juryen om vinnerprosjektet.

– De skaper engasjement rundt et viktig tema, både for sivile, politikere og pressen.

Her kan du se #sporet.

FOTO: Ingrid Tinmannsvik
FOTO: Ingrid Tinmannsvik

VG gikk til topps med «Dødsdykket» i kategorien «Storytelling».

Banebrytende mulimedial historiefortelling på et meget høyt internasjonalt, omtaler juryen prosjektet som.

– Måten de skifter mellom det tradisjonelle formatet og den nye longread-modellen er overbevisende. Dette er en veldig dramatisk historie, fortalt i video, stillbilder, tekst og animasjon. Det er modig å forlate alle sjangerregler for å fortelle en historie på sine egne premisser, sier juryen.

Her kan du se Dødsdykket.

 – Uhyre jevnt

De skulle hedre bruken av data i innovativ journalistikk og kreativ visualisering, samt bevise avanserte teknologiferdigheter. Det fikk de fleste NODA Awards-bidragene til, skal vi tro leder av juryen, Trond I. Hovland.

– Det var en uhyre jevn kamp, hvor flere kunne vunnet. Vi hadde én klar vinner, mens de to andre avgjørelsene var veldig vanskelig, sier Hovland.

Jurylederen viser til utviklingen som har skjedd på dette feltet de siste to årene.

– Mange redaksjoner har gjort fantastisk bra arbeid, sier han.

I følge Hovland er det to forskjellige retninger som har dominert. Det ene er smarte, kjappe løsninger knyttet opp mot daglig nyhetsstoff, som for eksempel i forhold til valgdager, partilederdebatter o.l., og den andre er de store featureprosjektene.

Hovedvekten av bidragene var fra Norge, Sverige og Finland.

Her kan du lese mer om alle NODA Awards-finalistene.

Juryen besto av:

Eirik Stavelin – doktorgrad fra Universitetet i Bergen om semantiske og sosiale informasjonssystemer. Institutt for informasjons- og medievitenskap.

Bente Kalsnes – doktorgradskandidat ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

Ulrika Hedman – doktorand på JMG Göteborgs universitet och tidigare journalist. Innretning på web og sosiale medier.

Turo Uskali – dr.grad og forsker på datajournalistikk ved universitetet i Jyväskilä, Finland.

Magnus Bjerg – journalist og leder for redaksjonell utvikling i TV2 Danmark. Han er også leder for DONA (Danish Online News Association).

Trond I. Hovland – tidligere journalist, nå prosjektleder i NxtMedia, og er også leder for juryen.

Veien videre

NODA15 sitt siste program på lørdag ble startet av konsernsjef i Polaris Media Per Axel Koch, som skulle forklare hvorfor de har valgt å satse så hardt på datajournalistikk. Det hele ble avsluttet med et panel bestående av Koch, Hanna Relling Berg, Pål Nedregotten, Erik Sønstelie, og Turo Uskali. 

av Harald A. Stolt-Nielsen

– Det har vært fantastisk å være del av en konferanse der det har vært så mye positivitet, imotsetning til mange andre konferanser hvor det ofte er fokusert på hvor vanskelig det, forteller Koch om sine tanker av NODA15 i Ålesund. Erik Sønstelie fra Schibsted Akadamiet var likevel klar på at datajournalistikk ikke er redningen, men et meget godt hjelpemiddel, som det må invisteres i.

– Problemet er ikke det teknologiske, det er kulturelt. Journalister må vite hvor effektivt dataen også kan være i hverdagen, spesifiserer Nedregotten i Amedia. Det var klart blant deltakerne i panelet at digital journalistikk ikke er svaret på alle utfordringene til bransjen, men er et hjelpemiddel journalister rundt om bør trykke til seg.

Alle mediehus #1 digitalt

Koch i Polaris var klar på vanskelighetene i mediebransjen. Likevel er det flere lyspunkt som han mener har kommet fram gjennom helgens NODA konferanse. Han er også klar på at i Polaris Media skal det satses både lokalt, og regionalt.

– Et av de gode eksemplene der vi regionalt har konkurrert og vunnet over de store nasjonale mediene i Norge, var Flatanger brannen. Da hadde Adresseavisen 1,2 millioner lesere på nett, 400.000 ganger ble videoene fra brannen sett.

Panelet var alle klare på at fremtiden for bransjen ser lys ut, men også at journalistene må tilpasse seg de nye virkemidlene som det stadig blir flere av.

– Det som blir viktig er å lære folk til å agere riktigere. Vi må investere i endringsledelse, og redaksjonene må jobbe enda bedre, konkluderte Pål Nedregotten med.

NODA15 avsluttes i kveld med NODA Awards der nordens beste datajournalistiske saker skal kåres, for å se finalistene klikk her!

Ikkje gull alt som glimrar på det mørke nettet

DYPT: inne på det mørke nettet jobbet Jonas A. Vikan på Silkeveiene. FOTO: Nicolay Woldsdal

Adresseavisen har med saka «Silkeveiene» undersøkt dei mørke sidene av nettet. Avdekkinga av korleis sal av narkotika blir utført i Noreg, gjennom et skjult i eit kryptomarked, har vist dei gjømde sidene av det magiske nettet.

Av Marie Mundal & Harald A. Stolt-Nielsen

Journalist Jonas Alsaker Vikan, og fotograf Ole Martin Wold, står bak den omfattende prosessen bak.

– Kryptering og anonymitet fungerer kun hvis man er nøye nok med detaljene, forklarar Vikan.

Adresseavisens team klarte via eit av dei krypterte nettverka å få tak i en kjelde, ungguten «Øystein». Guten(16) var ein av kundane, som fekk narkotika levert på døra frå postman Pat. Etter mykje research om utenlandsk kryptosider, retta dei fokuset mot korleis nordmenn bruker det mørke nettet til å skaffe seg alt frå kokain til LSD utan å bli spora. Gjennom Silkeveien, kunne dei avsløre at fleire norske narkotikanettverk selg dop som varmt kveitebrød til norske kunder via dei skjulte nettsidene. Og at posten muliggjer tusenvis av transaksjonar, bakmenna tjener feitt og omfanget aukar, utan at dei blir fanga av onkel politi. I dag er det 5500 dokumenterte narkotransansaksjoner registrert, fortel Vikan.

Kaninhol

– Første gongen i det mørke nettet kan samanliknast med Alice i Eventyrland, når Alice dett ned i kaninholet. Du går ned i eit mørkt hol, av skjult kryptering og narkosal over nett, seier Vikan.

At salget av narkotika var so velsmurd, og at det bare var en aktiv etterforskning på det mørke nettet i skandinavia, overraska journalisten, som etterkvart avdekka at det var stor aktivitet i Noreg.

INTERESSEN: var stor for arbeidet til Adresseavisen om Silky Road. FOTO: Nicolay Woldsdal
INTERESSEN: var stor for arbeidet til Adresseavisen om Silky Road. FOTO: Nicolay Woldsdal

The Onion Router (TOR)

Anonymiseringsprogrammet TOR gir folk muligheten til å skjule brukerens digitale fotavtrykk. Gjennom tre ulike lag med servere skjules brukernes trafikk gjennom TOR. Ti år etter oppretting kalla verdas mest kjente varsler Edward Snowden programmet for et av få stedene å være trygg for elektronisk overvåkning.

Silkeveiensaken har lyst med lommelykt inn i en verden som vokser og gror, i mørket.

Silkeveiene er blant dei fem finalistane i kategorien storytelling på kveldens NODA Awards

For å se dei andre finalistene klikk her!

Krumsvik mener avisene bør åpne for sponsing

Hvordan skal fremtidens journalistikk finansieres? Ifølge professor Arne Krumsvik bør et annerledes syn på sponsing være en del av svaret.

av Hans Mortensønn Jordheim

– Dagens finansieringsmodell fungerer ikke og må revurderes. Alt annet vil kunne stå i veien for kvalitetsinnhold, mener Arne Krumsvik.

Vær Varsom-plakaten er tydelig og landets avisredaktører tilsvarende unisone. Sponsing av journalistisk innhold er tabu. Et syn Krumsvik, professor i journalistikk og medievitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ikke støtter.

– Sponsing finnes i papiraviser også – gjennom betalte reiser eller ferdiglagde saker fra PR-byråer. Men siden det blir sett stygt på, skjer det mer i det skjulte, sier han.

LØSNINGSORIENTERT: Arne Krumsvik mener vi må akseptere at gårsdagens journalistikk ikke vil vedvare. FOTO: Nicolay Woldsdal
LØSNINGSORIENTERT: Arne Krumsvik mener vi må akseptere at gårsdagens journalistikk ikke vil vedvare. FOTO: Nicolay Woldsdal

Krumsvik mener alternativet er å være åpnere om sponsingen. Der møter han imidlertid stor motstand.
– Landets redaktører er i svært liten grad enig med meg. Men spør du meg er det mer problematisk å skjule eventuelle sponsede saker fremfor å være åpen om det. Da vet publikum hvor de har avisen sin, forteller han.

– Bryr meg ikke om avisene

Det finnes mange personer som bekymrer seg for hvordan papiravisene skal overleve. Arne Krumsvik er ikke en av dem.
– Jeg tenker ikke slik. Ikke går jeg rundt og bekymrer meg for om vi bruker barsåpe om ti år, og ikke tenker jeg på hvordan vi kan bevare dagens mediesituasjon. Papiravisene er bare en plattform. Vi bør tenke på nye modeller for å finansiere fremtidens journalistikk, ikke hvordan vi kan redde avisene.

– En investering for fremtiden

Skal vi tro Tarjei Vassbotn, produktsjef for utviklingsplattformer i Google, vil kjøleskapet snart kunne fortelle deg at du er tom for melk.

Av Oda Ording


Det er fire år siden Tarjei Vassbotn fra Volda ble ansatt i Google. Siden det har han jobbet med globale prosjekter og reist verden rundt. Under NODA15 snakket han blant annet om ”Internet of Things”; hvordan all elektronikk kommer til å kunne kobles sammen gjennom internett.

PERSONAL DEVICES:  - Klokken min skjønner hva jeg trener, sier ifra om jeg overtrener og kan kobles til vekta, forteller Tarjei Vassbotn. Han tror "Internet of Things" er fremtidens teknologi.
PERSONAL DEVICES:
– Klokken min skjønner hva jeg trener, sier ifra om jeg overtrener og kan kobles til vekta, forteller Tarjei Vassbotn. Han tror «Internet of Things» er fremtidens teknologi. FOTO: Nicolay Woldsdal

Tilpasset personlige behov

«Internet of Things» betyr at elektroniske enheter som omringer oss, kommuniserer med hverandre. Teknologien bak ”IoT” er i fremmarsj og Vassbotn tror at alle enheter snart vil kunne hente inn personlig informasjon og innrette seg etter våre behov.

– Når ting begynner å samhandle vil kjøleskapet ditt skjønne hva slags planer du har og assistere deg med å fylle på med mat, forklarer han.

Men IoT brukes ikke kun til dagligdagse gjøremål. Det finnes kontaktlinser som kan måle glykogennivået til folk med diabetes.

– De kan få beskjed på telefonen om at blodsukkeret er for lavt, sier han. Han håper at teknologien i fremtiden vil kunne ha større nytte innenfor det medisinske feltet.

Saken fortsetter under videoen.

Teknologien vil spille på lag

Vassbotn anslår at vi i 2020 kommer til å ha mer enn 50 milliarder ”Internet of Things”-enheter. Han tror ikke at den nye teknologien kommer til å bli et problem for de som ikke er teknisk anlagte. Voldingen gir et eksempel på at IoT-enheter er veldig enkle i bruk.

– Man må ikke programmere videospilleren, men spilleren vil vite hvilke serier du er interessert i og ta dem opp for deg. Teknologien vil spille på lag med oss, sier han.

Google er i følge Vassbotn en av de mest interesserte teknologiaktørene på IoT-området.

– Vi har mange prosjekter vi jobber med og ser det som gode investeringer for fremtiden, sier han.

KRYPTERT KOMMUNIKASJON: Vassbotn tror at flere spørsmål rundt sikkerhet vil bli stilt når folk forstår at "Internet of Things" er en realitet.
KRYPTERT KOMMUNIKASJON: Vassbotn tror at flere spørsmål rundt sikkerhet vil bli stilt når folk forstår at «Internet of Things» er en realitet. FOTO: Nicolay Woldsdal

Mange sikkerhetshensyn

Når elektroniske enheter samler inn så mye personlig informasjon, vil ikke det være kritisk for folks sikkerhet?

– Sikkerhet er førsteprioritet for Google. Hvis ikke man kan stole på teknologien vil du ikke tørre å bruke den, sier produktsjefen.

Han forklarer at de allerede har gode mekanismer og teknologi som kan kryptere kommunikasjonen. Det er flere blant publikum under NODA som er kritiske til de sikkerhetsspørsmålene IoT reiser.

– I fremtiden vil innbruddstyver kunne stå utenfor og se hva som er i kjøleskapet ditt, sier Aftenposten-journalist Jan Gunnar Furuly. Han synes det er skremmende hvordan store teknologiselskap skal kunne samle informasjon om brukere.

– Det vil bli mye bråk rundt dette fremover, sier han.

UKRYPTERT INFORMASJON: - Det er et fjell av personvernshensyn som må tas, sier Jan Gunnar Furuly om den nye IoT-teknologien. FOTO: Andreas De Brito
UKRYPTERT INFORMASJON: – Det er et fjell av personvernshensyn som må tas, sier Jan Gunnar Furuly om den nye IoT-teknologien. FOTO: Andreas De Brito Jonassen

Hva er ditt høydepunkt på NODA15?

To dager med foredrag er snart ved sin ende. NODA-konferansen i Ålesund har tatt for seg det viktigste og nyeste innen datajournalistikk – fremtidens mediaverktøy. I underkant av 400 deltakere har lyttet og lært på over 40 foredrag om alt fra krigen i Syria og virtual reality til datasikkerhet.

Vi spurte fem deltakere om deres høydepunkt på Noda 2015.

Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda

Johann Roppen

– Det som imponerte meg mest var Tarjei Vassbotn uten tvil. At Google stiger ned fra himmelen og inn i kroppen til en volding – det var stort.

Kari Einertsen, journalist i Aftenposten

Kari Einertsen

– Så langt har det vært Francesca Panetta fra The Guardian, som snakket blant annet om Streetlife. Hun synes jeg hadde mye morsomt å vise frem. I tillegg var det foredraget til Aron Pilhofer fra The Guardian. Men det største høydepunktet var BT på bord 4 om datajournalistikk! Det var både bra og svært relevant for oss.

Magnus Bjerg, leder for TV2 Danmarks utviklingsteam og formann for DONA

Magnus Bjerg

– Google har nok vært høyepunktet. Det var veldig imponerende. Verdens kanskje største virksomhet med uendelige ressurser og infrastruktur til rådighet. De lager så enormt store prosjekter.

Sunniva Relling Berg, student på Universitetet i Bergen

Sunniva Relling Berg

– Aron Pilhofer fra The Guardian som åpnet hele konferansen. Han ga inntrykk av alle de mulighetene som finnes og at vi skal bruke alle fargene på paletten. Det var utrolig inspirerende!

Fredrik Ljone Holst, journalist i NTB
– Jeg må nok si at Google-presentasjonene har vært høydepunktet på NODA-konferansen. Både «Data Driven Emotions» og «The Internet of Things». Fra den andre presentasjonen likte jeg spesielt tanken om å få alle de elektroniske tingene man har i huset til å prate sammen. At ikke kun hver enkelt ting er koblet til nettet, men at de også er i en sammenheng. For eksempel at kjøleskapet vet hva du har i ovnen eller hva du glemte i garasjen da du var å handlet i går.

Tekst: Anna Kristine Valderhaug
Foto: Nicolay Woldsdal