Gjennom “Immersive Journalism” gjenskaper Mikkel Rasch Nielsen krisesituasjoner. Han vil skape reaksjoner for å få folk til å handle.
Av Oda Ording og Ingrid Tinmannsvik
– Den eneste måten å huske noe på er ved å se og oppleve det selv, sier danske Mikkel Rasch Nielsen til publikum.
Han er i Ålesund for å fortelle om The Syria Project, et verdenskjent prosjekt ledet av Nonny de la Peña. Rasch Nielsen jobber med “Immersive Journalism”, som lar brukerne få en ekte opplevelse å være der en hendelse har funnet sted. Hendelsene gjenskapes i en virtuell virkelighet, som publikum trer inn i ved hjelp av headset som Orculus Rift.
Gjenopplever grusomheter
Syriaprosjektet fra 2014 tok med folk til gatene i Syria, og lot dem oppleve grusomheter gjennom innhentet autentisk lyd og en simulert, gjenskapt virkelighet. Reaksjonene på simuleringen har vært følelsesladd, og Mikkel har et håp om at folk skal bli påvirket til å handle.
– Folk kom ut gråtende og sjokkerte, det var tydelig at mange ble veldig berørt av det de så, sier han.
Og et av målene har nettopp vært å få folk til å forstå at man ikke skal ta sin egen sikkerhet forgitt.
– I teorien kunne slike krisesituasjoner oppstått her i Norden også, sier Rasch. Prosjektet har i år blitt omtalt som et av de mest oppsiktsvekkende under filmfestivalen Sundance i USA.
Ikke etisk uproblematisk
– Hvilke etiske problemstillinger møter man på i arbeidet med Immersive Journalism?
– Et av de etiske problemene er at det vi presenterer, uavhengig om vi gjør det journalistisk, er farget. Vi har ikke alltid dokumentasjon på at alt foregikk slik vi fremstiller det. I tillegg setter vi folk inn i situasjoner som ikke er dagligliv, men utvalgte hendelser.
Samtidig påpeker Rasch Nielsenat det også ville vært uetisk å ikke fortelle mennesker om de grusomhetene som utspiller i andre deler av verden.
Kan misbruke teknologien
De to siste årene har interessen rundt virtuell virkelighet eksplodert. I tillegg til Immersive Journalism brukes det blant annet til dataspill og opptrening av amerikanske soldater.
– Etterhvert vil teknologien også kunne brukes til reise, utdanning og sosial interaksjon. Det vil for eksempel kunne gi synshemmede en mulighet til å se barna sine igjen, sier han.
Utvikleren er også klar på at mennesker kan misbruke virtuell virkelighet.
– Jeg vil gjøre bra ting med denne teknologien, mens andre vil kanskje trene soldater eller drive propaganda. Ettersom teknologien utvikles kommer muren mellom virtuell virkelighet og virkelighet til å senkes, tror Rasch Nielsen.
NODA15 