– Vi må ikke drukne historiene

Aron Pilhofer tror framtidens digitale journalistikk vil være datadrevet på alle måter, men mener journalister ikke må la historiene forsvinne i grafikken.

Av Ingrid Tinmannsvik

Digital redaktør i The Guardian utfordret digitale myter, og oppfordret publikum til å investere i digitaljournalistikk. På nye måter.

– Man må ha ressurser og vilje til å satse på dette. Vår framtid er en lagsport. Vi er alle sammen om det, sier Pilopher under åpningsforedraget på NODA15.

Pilhofer viser eksempler på storskjerm. Gamle videoklipp fra første verdenskrig, implementert i en interaktiv sak på The Guardian sin nettside.

– Hva er den ene tingen en kan gjøre for å være med på dette, spør Pilhoper.
– Det er ganske enkelt. Du må ha et åpent sinn.

Pilhofer forklarer strukturen til The Guardian, om mulighetene de gir. Han forteller at de har samlet ulike desker under én paraply, for å lettere kunne sette sammen team til større interaktive prosjekter.

– Vi må finne en måte å hjelpe leserne med komplekse historier på, forteller han til publikum.

Fra leser til deltaker

Det var i juni Aron Pilhofer ble digital redaktør for The Guardian, etter å ha vært redaktør for interaktive nyheter i New York Times. I tillegg har amerikaneren vært med på å grunnlegge DocumentCloud.org, en plattform av og for journalister for å gjøre dokumenter lettere tilgjengelig, samt Hacks & Hackers, et nettsamfunn hvor journalister og hackere kan møtes.

_MG_9694
Pioneren: Aron Pilhofer omtales som en pionér innen digital historiefortelling. Foto: Nicolay Woldsdal

Pilhofer mener nye typer trafikktall må analyseres for å gjøre leseren mer aktiv i nettsaker.

– Hvordan kan man på best mulig måte konvertere lesere til deltakere?

– Det skulle jeg ønske jeg visste, ler digitalredaktøren, før han legger til:

– For det første må vi måle disse dataene, for det gjør vi ikke nå. Det finnes bare et lite mindretall redaksjoner som er sofistikerte når det kommer til dette. Grunnen er egentlig at vi aldri har trengt å være det.

Pilhofer forteller om de gamle forretningsmodellene som kun har omhandlet annonser og reklame. Nå tenker redaksjonene i andre baner. New York Times har beveget seg mot betalingsmodell, og The Guardian mot en medlemsmodell.

– Hvordan man flytter en leser fra å være passiv leser til et aktivt medlem, har fått høy prioritet. Det er en stor utfordring, forteller han.

Håp for de små

Ved spørsmål om hva konsekvensene av den digitale utviklingen vil være for små mediehus med færre ressurser, er ikke Pilhofer i tvil:

– Mange antar at små mediehus ikke har ressurser til å «henge med», men jeg kan peke på en hel del små redaksjoner som faktisk gjør det.

Pilhofer mener små redaksjoner som er villige til å dedikere ressurser til digitaljournalistikk kan være i en bedre posisjon enn de større, fordi de er tettere knyttet til samfunnet og leserne, og dermed kan være kvikkere i vendingene.

Analysealderen

– The Guardian har lenge omfavnet ideen om å være et globalt digitalt mediehus, sier Pilhofer fra scenen i bankettsalen.
Blant publikum twitres det. Om oppfordringen til andre om å gjøre det samme. Om å være et lag. Om å gå inn i den digitale framtiden med optimisme. Om åpne sinn.

Amerikaneren forteller at det er den femte gangen han er i Norge. Etter foredraget legger Pilhofer vekt på at han ikke kjenner det norske medielandskapet, men at mediehusenes strategier stort sett beveger seg i samme retning verden over.

– I USA og Storbritannia er i alle fall dette tilfellet. Businesstrategiene har tidligere gått ut på å ha så mange reklamer som mulig, og nå så mange lesere som mulig. På nett og i apper har man stort sett kastet ut så mange saker som mulig, og prøvd å bevege stoffet rundt, for så å sjekke om noen har lest det ved å se på antall unike sidevisninger.

Pilhofer mener dette er sløve måter å måle på.

– Hva kjennetegner en interaktiv nettsak med suksess?

– Dette endrer seg fra historie til historie. Vi kan se på sidevisninger og unike sidevisninger, men det er veldig dårlige måter å måle påvirkningskraften på. Det er nettopp dette nettsted som Medium prøver å endre, ved å måle total lesetid og andre trafikktall.

Pilhofer oppfordrer redaksjoner til å eksperimentere på dette feltet. The Guardian ser også på total lesetid nå.

– Er det noen flere typer trafikktall som vil bli mer brukt i framtiden?

– Absolutt. Jeg tror vi er i analysealderen. Analyse vil være avgjørende.

Åpningsnummeret: – Vi er alle sammen om dette, sier Aron Pilhofer om framtidens datajournalistikk. Foto: Nicolay Woldsdal.
Åpningsnummeret: – Vi er alle sammen om dette, sier Aron Pilhofer om framtidens datajournalistikk. Foto: Nicolay Woldsdal.

Må være mulitmedial

Pilhofer forteller at om man følger med på hva som skjer i akademia, kan det virke som fremtidens journalister vil måtte være både hackere, skribenter, fotografer og digitale utviklere.

– Men man trenger ikke å kunne dette for å gjøre det bra som journalist. Jeg tror at akkurat nå blir det lagt litt for mye vekt på verktøy og teknikk, og jeg tror ikke det på et akademisk nivå gjøres en bra jobb i å forklare hvorfor. Men å kunne kode, lage kart og grafikk vil aldri ødelegge for deg.

– Kan historien forsvinne i all grafikken?

– Absolutt. Og det er derfor man må være forsiktig. Man vil ikke drukne historien. Tekst og foto fungerer utrolig bra på nett. Man trenger ikke alltid stor flashy grafikk.

– Hvordan vil framtidens digitale journalistikk se ut?

– Hvor mye tid har du, ler amerikaneren, før han fortsetter med at han egentlig ikke vet.
– Jeg vet bare at den vil være datadrevet på alle måter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s