Digital historiefortelling trenger ikke være dyrt, sier Francesca Panetta, redaktør for multimediale prosjekter i The Guardian.
Av Oda Ording
I juli 2014 avsluttet Francesca Panetta et syv måneders langt prosjekt om første verdenskrig. Gjennom bilder, film, tekst og lyd gjør den interaktive dokumentaren publikum om til aktive deltakere som selv kan velge hvilken informasjon de vil ha servert.
– Hvis du bruker teknologien riktig, kan du ende opp med å fremkalle sterke følelser hos folk, sier hun.
VIL ENGASJERE: «The Seven Digital Deadly Sins» er en av flere interaktive prosjekter som The Guardian har publisert det siste året. FOTO: Nicolay Woldsdal
Digital omstilling
Dokumentaren er en av flere store satsinger som har blitt lansert hos The Guardian de siste årene. Én ting de har til felles er nettopp at de er multimediale.
– Det er en helt unik måte å dra folk inn i historien på, sier Panetta.
I The Guardian jobber hun med hvordan teknologi kan hjelpe til med å fortelle historier på mer effektive og engasjerende måter. Hun innrømmer at digital historiefortelling er kostbart, men påpeker at ikke alle historier må inneholde like mange elementer. Dermed vil det ikke nødvendigvis få konsekvenser for mindre pengesterke mediehus.
– Det er en fremtid for alle aviser som klarer å omstille deg til digitale medieorganisasjoner. De må være modige, eksperimentelle og ta sjanser, sier hun.
MULTIMEDIAL: – Teknologien endrer seg hver måned, det er et utrolig spennende område å jobbe på, sier Francesca Panetta. FOTO: Nicolay Woldsdal
– Ingen kan være spesialist i alt
Med en satsing på digital historiefortelling blir det også viktigere for journalister å håndtere ulike verktøy og ha en forståelse for programmering. Men Francesca tror ikke nødvendigvis at det vil bli én mal som hver journalist bør leve opp til.
– Noen håndterer både det å kode, være fotograf og skrive, mens andre er spesialister på sine områder. Ingen kan være spesialist i alt, sier hun.
Aron Pilhofer tror framtidens digitale journalistikk vil være datadrevet på alle måter, men mener journalister ikke må la historiene forsvinne i grafikken.
Av Ingrid Tinmannsvik
Digital redaktør i The Guardian utfordret digitale myter, og oppfordret publikum til å investere i digitaljournalistikk. På nye måter.
– Man må ha ressurser og vilje til å satse på dette. Vår framtid er en lagsport. Vi er alle sammen om det, sier Pilopher under åpningsforedraget på NODA15.
Pilhofer viser eksempler på storskjerm. Gamle videoklipp fra første verdenskrig, implementert i en interaktiv sak på The Guardian sin nettside.
– Hva er den ene tingen en kan gjøre for å være med på dette, spør Pilhoper.
– Det er ganske enkelt. Du må ha et åpent sinn.
Pilhofer forklarer strukturen til The Guardian, om mulighetene de gir. Han forteller at de har samlet ulike desker under én paraply, for å lettere kunne sette sammen team til større interaktive prosjekter.
– Vi må finne en måte å hjelpe leserne med komplekse historier på, forteller han til publikum.
Fra leser til deltaker
Det var i juni Aron Pilhofer ble digital redaktør for The Guardian, etter å ha vært redaktør for interaktive nyheter i New York Times. I tillegg har amerikaneren vært med på å grunnlegge DocumentCloud.org, en plattform av og for journalister for å gjøre dokumenter lettere tilgjengelig, samt Hacks & Hackers, et nettsamfunn hvor journalister og hackere kan møtes.
Pioneren: Aron Pilhofer omtales som en pionér innen digital historiefortelling. Foto: Nicolay Woldsdal
Pilhofer mener nye typer trafikktall må analyseres for å gjøre leseren mer aktiv i nettsaker.
– Hvordan kan man på best mulig måte konvertere lesere til deltakere?
– Det skulle jeg ønske jeg visste, ler digitalredaktøren, før han legger til:
– For det første må vi måle disse dataene, for det gjør vi ikke nå. Det finnes bare et lite mindretall redaksjoner som er sofistikerte når det kommer til dette. Grunnen er egentlig at vi aldri har trengt å være det.
Pilhofer forteller om de gamle forretningsmodellene som kun har omhandlet annonser og reklame. Nå tenker redaksjonene i andre baner. New York Times har beveget seg mot betalingsmodell, og The Guardian mot en medlemsmodell.
– Hvordan man flytter en leser fra å være passiv leser til et aktivt medlem, har fått høy prioritet. Det er en stor utfordring, forteller han.
Håp for de små
Ved spørsmål om hva konsekvensene av den digitale utviklingen vil være for små mediehus med færre ressurser, er ikke Pilhofer i tvil:
– Mange antar at små mediehus ikke har ressurser til å «henge med», men jeg kan peke på en hel del små redaksjoner som faktisk gjør det.
Pilhofer mener små redaksjoner som er villige til å dedikere ressurser til digitaljournalistikk kan være i en bedre posisjon enn de større, fordi de er tettere knyttet til samfunnet og leserne, og dermed kan være kvikkere i vendingene.
Analysealderen
– The Guardian har lenge omfavnet ideen om å være et globalt digitalt mediehus, sier Pilhofer fra scenen i bankettsalen.
Blant publikum twitres det. Om oppfordringen til andre om å gjøre det samme. Om å være et lag. Om å gå inn i den digitale framtiden med optimisme. Om åpne sinn.
Optimistic @pilhofer “great reporting, great editing, great storytelling” is possible in a digital transformation,need an open mind #noda15
Amerikaneren forteller at det er den femte gangen han er i Norge. Etter foredraget legger Pilhofer vekt på at han ikke kjenner det norske medielandskapet, men at mediehusenes strategier stort sett beveger seg i samme retning verden over.
– I USA og Storbritannia er i alle fall dette tilfellet. Businesstrategiene har tidligere gått ut på å ha så mange reklamer som mulig, og nå så mange lesere som mulig. På nett og i apper har man stort sett kastet ut så mange saker som mulig, og prøvd å bevege stoffet rundt, for så å sjekke om noen har lest det ved å se på antall unike sidevisninger.
Pilhofer mener dette er sløve måter å måle på.
– Hva kjennetegner en interaktiv nettsak med suksess?
– Dette endrer seg fra historie til historie. Vi kan se på sidevisninger og unike sidevisninger, men det er veldig dårlige måter å måle påvirkningskraften på. Det er nettopp dette nettsted som Medium prøver å endre, ved å måle total lesetid og andre trafikktall.
Pilhofer oppfordrer redaksjoner til å eksperimentere på dette feltet. The Guardian ser også på total lesetid nå.
– Er det noen flere typer trafikktall som vil bli mer brukt i framtiden?
– Absolutt. Jeg tror vi er i analysealderen. Analyse vil være avgjørende.
Åpningsnummeret: – Vi er alle sammen om dette, sier Aron Pilhofer om framtidens datajournalistikk. Foto: Nicolay Woldsdal.
Må være mulitmedial
Pilhofer forteller at om man følger med på hva som skjer i akademia, kan det virke som fremtidens journalister vil måtte være både hackere, skribenter, fotografer og digitale utviklere.
– Men man trenger ikke å kunne dette for å gjøre det bra som journalist. Jeg tror at akkurat nå blir det lagt litt for mye vekt på verktøy og teknikk, og jeg tror ikke det på et akademisk nivå gjøres en bra jobb i å forklare hvorfor. Men å kunne kode, lage kart og grafikk vil aldri ødelegge for deg.
– Kan historien forsvinne i all grafikken?
– Absolutt. Og det er derfor man må være forsiktig. Man vil ikke drukne historien. Tekst og foto fungerer utrolig bra på nett. Man trenger ikke alltid stor flashy grafikk.
– Hvordan vil framtidens digitale journalistikk se ut?
– Hvor mye tid har du, ler amerikaneren, før han fortsetter med at han egentlig ikke vet.
– Jeg vet bare at den vil være datadrevet på alle måter.
Thanks @pilhofer! Nice presentation. Wanted to hear more. 🙂 #noda15
Kristoffer Örstadius bruker programmering flittig som gravejournalist. Det har blant annet gitt ham Guldspaden, Sveriges gjeveste journalistpris. Han mener alle journalister har mulighet til å lære seg det samme.
av Hans Mortensønn Jordheim
– Det finnes en rekke enkle guider på internett for grunnleggende koding. Riktignok er det mange forskjellige programmeringsspråk å velge mellom, men forstår man ett, forstår man gjerne flere, forteller Örstadius.
Kristoffer Örstadius har lært programmering på egenhånd. Til tross for at han selv startet så tidlig som i 7-årsalderen, påpeker han at det ikke er nødvendig med flere års erfaring for å bedrive undersøkende datajournalistikk.
– Etter én ukes læring tror jeg man kunne lært programmering på det nivået jeg har benyttet i mine avsløringer.
PRISBELØNT: Kristoffer Örstadius får jobbe med hobbyen sin – og vinner priser for det. FOTO: Linn Andre Valde
– Enklere gjennom programmering
I 2013 vant Kristoffer Örstadius Guldspaden for sin «Skolegransking». Der avslørte han blant annet at 123 personer kom inn på lærerutdanningen etter å ha fått laveste mulige karakter på opptaksprøven.
Örstadius er ansatt som gravejournalist i stockholmsavisen Dagens Nyheter. Det gir ham ganske frie tøyler i hans researcharbeid.
– I august kunne vi avsløre at myndigheter sensurerer Wikipedia-tekster for å skjule kritikk. Den saken jobbet jeg med i fire måneder. Det hadde kanskje vært mulig å komme frem til dette på manuelt vis, men programmeringen gjorde det veldig mye enklere, forteller han.
– Hva bør være det første steget for en journalist mot å lære seg programmering?
– Bestem hva du ønsker å jobbe med og bruk Google derfra. Manualene på internett er mangfoldige, og det finnes sikkert journalisttilpassede også.
– Trenger man avansert utstyr?
– Overhodet ikke. Selv programmerer jeg på en MacBook og synes det fungerer utmerket.
Datajournalistikk i fremmarsj
Begreper som looping, java og php inngår vanligvis ikke i en journalists hverdag. Örstadius mener imidlertid undersøkende datajournalistikk er på vei opp.
– Interessen øker, og den kommer til å fortsette å øke. Det viser blant annet oppmøtet her på NODA15.
– Hvor går grensen mellom det du driver med og hacking?
– Den grensen er først og fremst definert av loven. Jeg ville naturligvis aldri gjort noe ulovlig, som å bryte meg inn i private filer.
Direktør for stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, ønsker seg en mindre medievridd virkelighet.– Mange redaksjoner er for arrogante, sier han.
Av Oda Ording
Det var fremtidens journalistikk som sto på agendaen da Knut Olav Åmås gikk på scenen under NODA15.
– Norsk journalistikk har aldri vært så god som den er nå, sier han.
Han beskriver den som samfunnskritisk, åpen og inkluderende, og trekker frem Aftenpostens avsløringer om mobilovervåkning i av Stortinget som et godt eksempel.
YTRINGSFRIHETSUNDERSØKELSE: – Folk synes at norske medier har liten evne til å sette kritisk søkelys på måten de selv fyller samfunnsrollen på, sier Knut Olav Åmås. FOTO: Nicolay Woldsdal
Bør svare på kritikk
Men Åmås er ikke bare optimistisk til norsk journalistikk. Han synes redaksjonene bør bli flinkere til å rekruttere fra andre samfunnssektorer.
– På den måten vil mediene klare å se virkeligheten med andre øyne, sier han.
Den tidligere statssekretæren tror at å ta i mot kritikk og ha tett dialog med publikum, kan være et viktig steg mot å skape en mindre medievridd virkelighet. Og selv om han oppfatter at sosiale medier har gitt større åpenhet, synes han det ligger en ukultur og arroganse i mange redaksjoner.
– Det er viktig å svare på kritikken man får, selv om man er uenig. Debatter blir mer saklige og nøkterne når mediene selv deltar i dem, sier han.
MANGE NYE STEMMER: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås ser det som positivt at alle har mulighet til å slippe til i mediene. FOTO: Linn Andrea Valde
Færre og viktigere saker
Åmås mener at en presset økonomi gjør prioritering spesielt viktig for mediene.
– Vi må fjerne de sakene som ligger i mellomsjiktet, de som ikke er god underholdning eller storsatsing, sier han.
Han tror innskrenkingen av ressurser vil føre til at flere redaksjoner vil prioritere færre og viktigere saker. Og at det vil finnes nye metoder for finansiering.
– Folk må venne seg til å betale for journalistikk, som alt annet man betaler for, sier han.
Hvordan skal man få folk til å forstå at god journalistikk koster penger?
– Hadde jeg hatt svaret på det ville jeg nok vært styrtrik. Men vi ser at det finnes betalingsvilje for kvalitet. Man må tilby det folk vil ha, men det krever strengt redigerte medier, sier han.
Selv om journalistikken et felt der det er nødvendig å se fremover, trekker Åmås linjer tilbake til 1800-tallet med et Oscar Wild-sitat:
– There is much to be said in favour of modern journalism. By giving us the opinions of the uneducated, it keeps us in touch with the ignorance of the community.
Vei og digital varsling var stikkordene da journalister og digitale utviklere møttes til idéhacking.
Av Oda Ording og Ingrid Tinmannsvik
Fem norske og utenlandske lag tjuvstartet NODA15 med mini-hackathon på Rica Parken hotell i Ålesund torsdag kveld. Deltakerne fikk utdelt store mengder data om norske trafikkforhold, og gikk sammen for å analysere dataene og finne et konsept til fremstilling av dem.
Team Klippfisk: – Det stilles store forventninger til journalister om tekniske ferdigheter, sier Thomas Seremet (t.h.) Fra venstre: Berit Villadren O’Flynn og Lasse Hjorth Madsen. Foto: Ingrid Tinmannsvik
Ulykkeskart
– Idéhackingen sto stille i to og en halv time, men de ti siste minuttene har vi rykket fremover, sier Thomas Seremet fra det danske laget Team Klippfisk. Lagkameraten Lasse Hjort Madsen mener at trafikk er et spennende utgangspunkt.
– Det er jo et tema som berører oss alle, sier han.
Etter å ha analysert alle tallene om trafikk i Norge, har hackathon-laget funnet statistikker de ønsker å jobbe videre med.
– Vi vil vise hvor og når trafikkulykker forekommer oftest, og hva som er årsakene til dem, sier Hjort Madsen.
Det danske laget vil bruke kart og fargekoder for å fremstille ulykkene visuelt.
– Hva viser statistikkene om ulykker på norske veier?
– De viser for eksempel at det skjer flere ulykker på vinteren, svarer han.
Uoppdagede skatter
Hackathon-ansvarlig Rune Smistad mener at å koble store mengder data, og se sammenhenger, gjør at man kan oppdage historier som ikke åpenbarer seg i dagliglivet.
– Det handler bare om å stille de riktige spørsmålene, sier han.
Smistad mener det kan være nødvendig å visualisere data for å få svar på disse spørsmålene.
– Det ligger tusen uoppdagede skatter gjemt i norske åpne data, sier han.
– Hvilke utfordringer møter deltakerne i dette mini-hackathonet?
– Når man skal hacke stoffet på denne måten er utfordringen både analysen i seg selv, og presentasjonen av stoffet. Gjerne begge deler samtidig, sier Smistad. Han forteller at noe av utstyret som vil bli vist fram på helgens konferanse inneholder den typen verktøy som er nødvendig for å presentere store mengder data.
– Dette er en viktig del av morgendagens journalistikk.
Vil varsle bilister
Etter tre timer med idé-hacking har Håvard Bartnes (Trønder-Avisa), Eirik Meling, og Dag Arne Alnes (begge Sunnmørsposten) kommet fram til et konsept. Ideen går ut på å bruke data om vær- og føreforhold til å varsle bilister på veiene om potensielt farlige situasjoner.
– Tanken er at varslingen i fremtiden skal skje på displayet i bilene, forklarer Sunnmørspostens digitale utvikler Dag Arne Alnes.
Eirik Meling gjør research. Foto: Ingrid Tinmannsvik
Lørdag morgen presenteres alle ideene for en jury, som skal kåre et vinnerlag.
– Det er konseptets potensiale som vil være avgjørende, sier jurymedlem Trond Hovland.
Tarjei Vassbotn fra Volda på Sunnmøre fant veien til Google og Silicon Valley. Etter å ha jobbet i flere norske selskaper, blant annet Kvasir og Sol.no har han nå slått seg ned i IT-bransjens mekka med familien. Lørdag deler han sine tanker med NODA-deltakerne.
Av Harald A. Stolt-Nilsen og Amalie Nygård Jakobsen
Se videointervju med Vassbotn i videovinduet!
Siden 2011 har han jobbet for dataselskapet Google, der han er ansatt som Developer Platform Manager. I Google har Vassbotn ansvar for å utvikle strategier for flere produkter som kan brukes på flere forskjellige plattformer. Definitivt er det folkene der som gjør Google til en fantastisk arbeidsplass.
– Det er utrolig befriende å jobbe med folkene i Google, som er genuint opptatt av å gjøre verden litte granne bedre. Folk som gjerne innrømmer at man ikke alltid vet, men som også er villige til å dedikere tid til å for eksempel grave i data, lære seg tingene som skal til for å gjøre verden litte granne bedre, forklarer Vassbotn.
Veien til Google
Det var tilfeldigheter som førte til at Vassbotn endte opp med å jobbe for Google i 2011. Etter å ha dannet Onsite Solutions sprakk IT-boblen. Etter tøffe tider, endte det med at de involverte i Onsite Solutions bygget seg opp igjen. Dette ble etterfulgt av finanskrisen. Da endte han opp med å jobbe offshore for Oceaneering, et høyteknologisk ROV-firma.
– Tiden i Oceaneering var veldig spennende, men jeg følte jeg måtte ta et valg om dette var den rette karriereveien, eller om jeg ville tilbake til programvarer og software-industrien, sier Vassbotn.
Tarjei Vassbotn hører du på konferansens første hovedsesjon lørdag.
Lite lysten på å ha ansvaret og risikoen ved eget selskap så var det lite aktuelt å gå tilbake til Onsite Solutions. Ved en tilfeldighet oppdaget Vassbotn på Twitter at Google hadde utlyst 2000 nye arbeidsplasser. En sarkastisk kommentar om at ingen nordmenn hadde sjans på å få jobb trigget en følelse som gjorde at Vassbotn søkte på en stilling i San Fransisco, som han fikk.
Grunnet visum-taket i USA, endte Tarjei og familien først opp i Sydney, hvor kona tidligere hadde bodd og studert.
Høy IT-kompetanse
Etter overgangen til Google er det flere ting som Vassbotn har bemerket seg.
– IT-kompetansen i Norge er veldig høy. Google er kanskje kjent for å ha veldig høy gjennomsnittlig kompetanse på alle de som jobber der, men jeg legger merke til at nivået i Norge er veldig høyt, forteller han.
Likevel er det kompetanse i Google han føler journalistikken kan dra nytte av.
– En av tingene som er veldig positivt ved kulturen i Google, og som kanskje er kjernen der, er at man alltid er data-drevne. Hvis man kommer med en påstand i Google vil man alltid bli møtt med hvor har du dataene dine fra som støtter påstanden din, forklarer Vassbotn.
Viktigheten av å kunne verifisere dine antagelser med data, men også aktivt gå til dataene for å se om det man tror stemmer med virkeligheten, er utrolig stor.
– En slik type kultur der man alltid tenker datadreven tror jeg kan være nyttig for flere deler av samfunnet, sier han.
Gullrush-mentalitet
I knutepunktet for high-tech innovasjon og utvikling, Silicon Valley, har nå Tarjei og familien slått seg ned. Store selskaper som Facebook, Apple, Netflix, og Google har sine hovedkvarter i den sørlige delen av San Fransisco. Han merker at det er forfriskende å se folk fra Norge og andre land som kommer for å prøve seg.
– Man føler folk har litt gullrush-mentalitet. De har utrolig stor tro på produktet og idéen sin, på seg selv, og prøver lykken. Det er utrolig hvor mye man kan få til hvis man putter nok dedikasjon inn i det, sier Vassbotn.
NODA15
Om hvorfor han valgte å komme til konferansen, sier han følgende:
– Jeg ble forespurt om jeg kunne komme å snakke litt om spesifikke Google-prosjekt som går på det med big data og det å være datadreven.
– Mitt fokus i presentasjonen kommer til å bli gjennom eksempel fra Google se på hvordan du kan ta dataene og endre verden, eller endre synet på de dataene. Jeg vil også ta opp hva media, journalister, og andre kan bruke av de samme verktøyene som vi bruker for å jobbe med de dataene, avslutter Vassbotn.
NODA15 starts Thursday January 29 with a mini-hackathon at 18:00 –22:00!
WHO?
We are inviting all participants to enter, and the different media houses in particular (most of you have already been contacted about this). We want teams with 3-5 people. Single participants can team up at the start of the event – and hopefully there is room for everybody who is interested. But please feel free to hook up with each other – we will publish the list of those who has signed up some time after lunch Thursday. It is possible to join at the start of the event – but please be there 15 minutes before we start. You can contact me during the day also.
We encourage everyone to register their interest in participation before lunch Thursday.
WHAT?
We are hosting a laidback session, with focus on creativity, sharing and learning from each other. The theme for the event is traffic data. We will provide a set of data sources, but the teams are free to choose their tools and solutions. The outcome can be anything from draft concepts to prototypes – presented to the jury in the format you choose, and as a presentation in front of the conference on Saturday for the winning team. (For those who wants to polish the work during Friday, that is possible.)
We are looking for innovative data journalism project based on traffic data. Projects must have the potential to reveal significant social effects, for example on accidents, transport economics, environment etc. The intro to the event will introduce some current challenges that can be used, but teams choose topic completely free.
Top of mind suggestions:
Which external factors have most impact on the number of traffic accidents?
Which vehicle / car types are most prone to accidents, and how does this coincide with safety tests?
Which cities are most traffic effective – number passenger on time and money?
How should an optimal «warning app» for road formulated? ++
WHY?
The goal is to learn from each other, watching how different professional and creative minds approach data to find stories and a way to tell them, through a selection of tools and methods.
…and of course there will be a price for the best solution – in the form of honour, visibility on the conference and a veeeeery exclusive t-shirt 🙂
CONTACT INFORMATION
Hackathon host: Rune Smistad, mob. 90093739,rune@ncemedia.no – available all Thursday and Friday until 14
– Det er i år ekstremt høy kvalitet på de bidragene som kjemper om prisene. Det har skjedd mye innen feltet de siste to årene, og mange redaksjoner har gjort fantastisk bra arbeid. Det har vært et uhyre vanskelig juryarbeid, og mange av de bidragene som ikke er nominerte, har god nok kvalitet til å være det, sier Hovland.
Trond Hovland er juryleder for NODA Awards, som deles ut under NODA15-konferansen i Ålesund 31. januar.
Sist mandag ble tallet på innsendte bidrag redusert fra 56 til 15 nominerte bidrag, som nå kjemper om de tre prisene. Disse er med andre ord i finalen i NODA Awards:
– Ser dere noen trender innen datajournalistikken i det materialet dere går igjennom?
– Det later til å gå i to ulike retninger. Det ene er at man er flink til å lage kjappe, smarte ting opp mot det daglige nyhetsstoffet. For eksempel i forhold til valgene i
de nordiske landene, fra partilederdebatter, meningsmålinger og enkeltsaker i valgkampene, påpeker Hovland.
– I tillegg ser vi de virkelig store featureprosjektene, gjerne i longform, med avansert mulitimediabruk og store team. Vi ser for eksempel brede, rike prosjekter med historisk utgangspunkt. Flere har gjort godt arbeid rundt Estonia-ulykken, andre verdenskrig og andre temaer.
Ellers ser man kanskje ikke så mye som peker seg ut som noe helt unikt og originalt. Det er kanskje som i journalistikken for øvrig, at man følger hverandre og har oversikt over hva som rører seg på feltet. Det gjør at man får en del prosjekter som ligner på hverandre.
Fordelingen av bidrag er ganske god, med hovedvekt fra Norge, Sverige og Finland. Norge har flest bidrag med 26, mens det er 15 fra Sverige, 11 fra Finland og 4 fra Danmark.
– Ellers er det nok slik at de nominerte bidragene domineres det av de større redaksjonene, sier Hovland.
Kvelden før NODA15 konferansen i Ålesund åpner, arrangeres en idékonkurranse/mini-hackathon om kreativ journalistikk med trafikk-data. Det skal konkurreres med lag om beste konsept eller case for utnyttelse av ulike datakilder for trafikk. Det vil også bli gjort tilgjengelig konkrete databaser for bruk i konkurransebidragene, som vil premieres av en egen jury. Lagene vil komme fra de ulike redaksjonene, men også nasjonslag og sammensatte lag er velkomne. Kontaktperson for NODA hackathon er Rune Smistad.
Det kommer stadig nye påmeldinger til NODA15, og vi er allerede godt forbi tallet til den første konferansen i Stockholm 2013, der 235 deltagere var med. Lurer du på hvem som har meldt seg på? Sjekk lista over alle deltagere på konferansens nettsider her!
NODA15 